min skeivhet

For å tillføye noen andre ting, så tenkte jeg at jeg kanskje bør begynne med å skrive litt personlig. Det er fint å kunne skrive noe personlig, ikke sant? Dette handler hovedsakelig om mitt forhold med min skeive identitet.

Så lenge jeg kan huske, så har jeg vært flerkjønns tilltrukket. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over "samme kjønn", men jeg kan huske at når jeg var ung så tenkte jeg at jeg var "bifil", noe som bør ærligtalt endres till kun bi (eller kanskje biseksuell eller biromantisk). Og senere, når jeg var rundt 15, så innså jeg at jeg var pan (samme logikken gjelder her). Etter at jeg hadde utforsket ting på nettet en ganske god stund, så innså jeg også at jeg er ace (aseksuell). Og nå ville jeg sagt at jeg er panace. Fordi jeg ikke har mye interesse i sex, og føler veldig lite seksuell tilltrekning mot folk. Men! Jeg føler at fokuset mitt bør være på generell intimitet, og i platoniske forhold.

Så, kommer kjønn. Jeg hadde egentlig ikke tenkt mye over det før jeg var rundt 15. Jeg var meg, lissom. Og når jeg fant ut om transkjønnhet så innså jeg med engang at jeg er transe. Jeg har alltid vært kritisk av kjønnsroller og kjønn generelt, og har aldri sett på kjønn som noe fast. Jeg var ganske sikker på at jeg var transe helt siden jeg fant ut av det. Og ganske så snart etter jeg fant ut så innså jeg at jeg hadde lyst på en hormonell behandling. Jeg skiftet navn-on-paper i høsten 2015, men hadde hatt navnet siden desember 2014. Etter en god stund så klarte jeg å fortelle det till terapauten min i 2013 (2012?), og han skrev så ett anbefalningsbrev till rikshospitalet. En prosess som har vært ganske krenkende for meg, og som jeg har sløst omtrent 4 år på nå. Hele systemet bør omformuleres, og dette er kanskje det mest "skeiv-fobiske" opplevelsen jeg har opplevd i mitt hele liv. Noe som jeg kan også snakke litt om.

Jeg har alltid blitt kalt skjellsord, hovedsakelig homofobiske, men også blitt annklaget for å være pervers. Jeg ble mobbet, mest på grunn av at jeg hadde sinne problemer, og vansker med å lære. Men jeg ble også mobbet på grunn av at jeg var feminin. I mange år så undertrykte jeg all femininitet på grunn av dette, som kan også være grunnen til at jeg ikke innså at jeg er transe før jeg var 15. Jeg har heldigvis ikke hadde mange negative opplevelser, utennom transfobiske folk på tumblr, og den transfobiske exkjæresten min og venner som nektet å bruke rett pronomen, så jeg har vært ganske heldig. Helt siden jeg bestemte meg for navnet mitt, og har nesten bare venner som er skeiv eller transe, så har livskvaliteten min økt. Selv om det virker som at jeg er ganske sikker, så vet jeg ikke egentlig mye om "hva" jeg er, bortsett fra att jeg er skeiv, trans, panace og ganske søt. Veldig søt.

Så, her er litt kontekst for hvem jeg er, og noen av erfaringene mine. Det er ganske okei å være skeiv i Norge, så lenge du er i skapet, ikke går på skole, og mentalhelse ikke telles. Og politikken vår, og språket er ikke så serlig fantastisk heller.